Bergens Tidende article 20 January 1993 (Burzum / Count Grishnackh - Fantoft stavkyrkje arson - Norwegian Church Burnings)


Bergens Tidende logo

Bergens Tidende

20. Jan. 1993

FINN BJØRN TØNDER

NOTE: This text is compiled from two sources, I've tried to correct any spelling/formatting errors - apologies for any mistakes!

Vi står bak samtlige kirkebranner i Norge. Det begynte med Fantoft stavkirke. Og vi stopper ikke nå. Anonym bergenser, ca. 20 år. Djevledyrkere tar ansvar for åtte kirkebranner
Vår hensikt er å spre frykt og faenskap. Frykt for mørkets makter - det er også derfor vi forteller dette til Bergens Tidende. Vi står bak alle kirkebrannene i Norge. Det begynte med Fantoft stavkirke. Og vi stopper ikke med de åtte kirkebrannene til nå.

Vi tente på kirkene

Alle kirkebranner i Norge det siste året er påsatt av en djevledyrkergruppe med hovedsete i Bergen og Oslo. Det hevder et 20-årig medlem av denne groteske sekten ovenfor Bergens Tidende. BT møtte ungdommen i hans leilighet i Bergen nattestid. Han gir detaljerte, tidligere ikke offentliggjorte, opplysninger om kirkebrannene.

Djevledyrkeren

Vi er de ekte djeveldyrkerne, sier den 20-årige mannen til Bergens Tidende. Han og gruppens mål er å så mest mulig frykt og sorg i samfunnet. Derfor brenner de ned kirkerog skaffer seg de mest bisarre våpen.

Djeveldyrkere tar ansvar for åtte kirkebranner

Vår hensikt er å spre frykt og faenskap. Frykt for mørkets makter - det er også derfor vi forteller dette til Bergens Tidende. Vi står bak alle kirkebrannene i Norge. Det begynte med Fantoft stavkirke. Og vi stopper ikke med de åtte brannene til nå...

Mannen bak disse ordene er en bergenser på rundt 20 år. Via to ungdommer som kjenner ham fra tidligere fikk Bergens Tidende møte ham nattestid i hans leilighet i søndre bydel.
Kall oss hva dere vil. Vi dyrker djevelen, men vil helst ikke bruke ordet Satan. Det navnet er latterliggjort av tåpelige kvasi-grupper. Tullinger som tror de er tøffe.

Ungdommens fortelling er grusom og kanskje ikke umiddelbart til å tro på. Han kan imidlertid gi detaljer om flere av brannene. Og blant detaljopplysningene er det informasjon som aldri har vært offentliggjort informasjon som Bergens Tidende fikk bekreftet av politi og ved Gades Institutt i går. Derfor kan mye tyde på at BTs intervjuobjekt snakker sant. I så fall finnes det grupperinger i Norge som offentligheten må ta svært alvorlig.

Hater lyset

Det er fullstendig mørkt i gangene mens vi klokken 24.00 går opp til loftsleiligheten hans. Vi har også fått beskjed om at ungdommen er bevæpnet. "I tilfelle dere har kontaktet politiet."

Leiligheten bærer preg av at her bor det en ikke helt vanlig person. Enten er det snakk om en forvokst guttunge som synes det er spennende med nazi-effekter, våpen og sataniske symboler. Eller så har BTs medarbeidere kommet inn i en "verden" få forstår noe av.

Vinduene er fullstendig tildekket av tepper. Jeg hater dagslys, forklarer den tynne, langhårete skapningen som presenterer seg under et uforståelig navn. Raskt får vi følelsen av at ungdommen bare liker spenning. Vi har vanskelig for å begripe at han kan snakke sant.

Senere sjekker vi detaljer han gir om kirkebrannene.
En av brannetterforskerne sier han finner ungdommens beskrivelse av ildspåsettelsen av Åsane kirke troverdig.
Samtidig bekrefter førsteamanuensis Inge Morild ved Gades Institutt opplysninger om den forbrente haren som ble funnet ved Fantoft stavkirke.

Fantoft

Vi fanget en hare ved Fanafjellet. Det var mye mer arbeidskrevende enn å brenne ned Fantoft stavkirke.
Ved kirken halshogget vi den da døde haren. Kroppen la vi på kirketrappen. Hodet la vi på bakken ved siden av. Poenget var å spre mer sorg. Håpet var at den uskyldige haren skulle bli funnet, sier ungdommen - et symbol på at godheten skulle brennes på bålet, slik ungdommen beskriver det.

Førsteamanuensis Morild bekreftet overfor BT i går at hareskrotten som ble funnet ved kirken var uten hode.
Han sier at dette er opplysninger som tidligere ikke har vært offentliggjort.

Jeg tror ikke en gang at politiet visste det, sier Morild. Han kan ikke fastslå om hodet var skåret eller brent av kroppen. Det viser ikke våre undersøkelser.

En mann

Djevledyrkeren forteller at det bare var en mann som tente på Fantoft stavkirke. - Han ønsket å gjøre det selv. Ville ikke dele offeret med noen. En kirke som har vært forgudet i 800 år var noe ekstra stort for oss. Hadde mer kraft. Selve dagen var nøye planlagt.
Natten til pinseaften 1992 gav satansymbolet 666. Hensikten var at våre kontakter over hele Norge skulle gjøre det samme med andre kirker på nøyaktig samme tidspunkt.
Men de andre ble pysete. Det ble bare med snakket.
Heldigvis førte deres feighet til at vi fikk mer makt over dem. De ble derfor lettere å manipulere senere, forteller ungdommen.

En død student

Han gir detaljbeskrivelser av hvor og hvordan stavkirken ble antent. Opplysningene stemmer med brannetterforskningen.

Vi hadde oppholdt oss lenge i skogen før ildspåsetteren gikk inn i den åpne gangen på kirkens østside. Vi hadde planlagt at vi skulle overfalle det første mennesket som gikk gjennom skogen. Visste at studenter ofte går der. Dessverre kom det ikke noen. Det ville hatt større effekt å ofre en død student enn en hare, sier han.

Han verken ler eller ser trist ut. De brutale setningene bare kommer.

Åsane kirke

Djevledyrkeren snakker bare i vi-form. Han sier det er seks personer som totalt har deltatt under de åtte kirkebrannene i Norge. Selv om han ikke vil bekrefte det får BT det inntrykk at han selv var med da Åsane kirke brant ned til grunnen natt til julaften.

At Åsane kirke ble påtent natt til julaften, var bare en tilfeldighet. Brannen var ikke planlagt. Åsane kirke gikk opp i flammer fordi det ble sagt "fredelig" på tv. Vi ble så forbannet på alt dette prektige i samfunnet. En mindre intelligent person ble utnyttet.
Han ble med en av "oss". Forsøkte å komme inn i kirken gjennom vinduene. Det gikk ikke. Selv med øks. Døren knakk imidlertid lett etter økseslagene, forteller han.

Bensin

BTs kilde forteller at de to helte bensin på alteret og et Jesus-symbol. "Hvis ikke kirken gikk opp i flammer, skulle i alle fall Jesus brenne." Han hevder at salmebøker ble revet opp og lagt oppover veggene. Under tårnet ble det dynket ekstra mye bensin. Det skulle ikke mange fyrstikkene til før hele kirken var i flammer.

Etter få sekunder begynte kirkeklokkene å ringe. Brannbilene var der etter to-tre minutter. Vi var i nærheten. Signalementene på oss i pressen stemte nesten. Stakkaren som ble innkalt til avhør hadde ingenting med brannen å gjøre, flirer ungdommen. Smilet stivner raskt: Det er ikke bra for oss å le. Vi har ingenting å le av i dette latterlige samfunnet.

Nært samarbeid med ny-nazister

Ungdommen BT har snakket med bekrefter at djeveldyrker-sekten han tilhører også har n'r tilknytning til ny-nazister i Norge og andre land.

Vi støtter nazistene fordi de er onde. Vårt mål er jo mest mulig sorg og elendighet. Personlig ville jeg helst dø. Men først vil jeg spremest mulig faenskap. Jeg piner med gjennom livet for å tjene min herre.

Han forteller at samarbeidet med ny-nazistene er nyttige. På den måten sikrer vi oss våpen. Men vi har også forbindelser til venstreradikale miljøer, han navngir ett miljø.

Vi prøver å ha kontakter alle de steder vi kan spre uro.

På veggene til ungdommen henger det hakekors. En tysk SS-hjelm har også en fremtredende plass i stuen.

Jeg har nazisymboler her fordi de gir en kvalm stemning for antinazister. Hele livet mitt går ut på å skape det ekkelt for andre. Det fordørane politiet gjør det vanskelig for oss å handle som vi ønsker. Helst ville vi drepe. Og vi har liv på samvittigheten, sier han, uten å ville utdype det n'rmere. Han bare viser til at også i Bergen er det savnede personer.

Jeg har ingen følelser. Det mest satanistiske er å drepe de som har skapt deg, sier han, heller ikke denne gangen med ansiktsuttrykk som forteller noe som helst.

***